Øyelaser kan fortsatt oppleves som en alvorlig og skremmende prosedyre for noen. Selv om behandlingen for lengst har blitt rutine, teknologien utvikles raskt, og et besøk på klinikken er både kort og komfortabelt, møter mange pasienter fortsatt opp til konsultasjon med usikkerhet.
Ifølge optikere ved øyeklinikken Lirema møter de i sitt daglige arbeid pasienter med ulike historier, men årsakene til bekymringene deres er ofte svært like.
”Omtrent 80 prosent av pasientene starter konsultasjonen med spørsmål om sikkerhet, bekymring for resultatet eller tvil om øynene deres er ‘gode nok’ – altså egnet for laserbehandling”, forteller optikerne.
Den ideelle kandidaten for øyelaser
Det finnes mye generell informasjon på nettet, men vurderingen av om behandlingen passer for en bestemt pasient og om resultatet vil møte forventningene, er alltid individuell. Det finnes likevel noen grunnleggende kriterier som spesialister først vurderer.
”Hvis synet har vært stabilt det siste året, og pasienten ikke har øye- eller autoimmune sykdommer, er det viktige faktorer for å kunne vurdere operasjon. Hornhinnen må også være tilstrekkelig tykk og uten mistenkelige forandringer. Derfor gjennomfører vi grundige undersøkelser og anbefaler egnede metoder”, forklarer optikerne.
Tidligere spilte alder en større rolle, men i dag kan også aldersrelatert langsynthet (presbyopi) behandles med laser, noe som betyr at aldersgrensen har blitt utvidet.
”Om laserbehandling er mulig, avhenger mer av generell helse, øyenes tilstand, livsstil og pasientens forventninger enn av alder. Vi gjennomfører vellykkede behandlinger også på pasienter over 45 år med riktige forutsetninger”, sier spesialistene.
Bekymringer som bygger på myter
De fleste bekymringer oppstår på grunn av manglende kunnskap. Spørsmålet om behandlingen passer, skjuler ofte en frykt for ikke å oppnå ønsket resultat eller for å oppleve bivirkninger – alle ønsker å føle seg trygge.
”Under konsultasjonen snakker vi ikke bare om undersøkelsesresultatene, men også om den emosjonelle siden – pasienter ønsker å høre reelle erfaringer og ta en trygg beslutning de kan være fornøyde med i mange år”, sier klinikkens optikere.
Myten om at behandlingen er smertefull har nesten forsvunnet, ettersom flere fornøyde pasienter deler sine erfaringer. Likevel er mange fortsatt bekymret for resultatet og hvor lenge effekten varer.
”Pasientene informeres om at øynene, som ved mange andre prosedyrer, bedøves med dråper. Når det gjelder resultatet, gjør kliniske studier og moderne teknologi det mulig å forutsi hva man kan forvente”, sier optikerne.
Basert på forskning og klinisk erfaring kan man også anslå hvor lenge resultatet vil vare.
”I de fleste tilfeller forblir synet stabilt i mange år etter behandlingen, men naturlige aldersforandringer eller øyesykdommer kan oppstå uavhengig av operasjonen”, understreker spesialistene.
Hva kan man gjøre hvis man er i tvil?
Beslutningen om laserbasert synskorrigering tas sjelden på én dag. Ifølge optikerne vurderer de fleste pasienter dette i måneder eller til og med år.
”Det er helt normalt å være i tvil – og faktisk nødvendig. Det viser at man tar helsen sin på alvor og ønsker å samle mest mulig informasjon om behandlingen og metodene”, sier optikerne.
Samtidig understreker de at det er viktig at tvilen ikke fører til konstant utsettelse, spesielt hvis den bygger på rykter eller enkelthistorier fra internett.
”Mange pasienter har lest mye på forum. Dessverre gir dette ikke et realistisk bilde – der dominerer enten svært positive eller svært negative historier, mens virkeligheten som regel ligger et sted midt imellom. Det første steget er å vurdere informasjon kritisk og spørre seg selv om frykten er basert på fakta eller følelser”, råder optikerne.
Alle er individuelle, og det gjelder også øynene deres. Det som passer for én person, passer ikke nødvendigvis for en annen.
Det er også en misforståelse å tro at man forplikter seg til en operasjon ved å bestille en konsultasjon.
”En konsultasjon er ikke en forpliktelse. Den er til for å få svar på alle spørsmål om øynene dine, behandlingen og mulighetene. Det verste scenarioet er å bli stående mellom ‘jeg vil’ og ‘jeg er redd’ uten å få svar”, avslutter spesialistene.